Christmas dreams

JAJAJAJA!
Nå er det snart juleferie, som sikkert de fleste har fått med seg. De som ikke vet det har fått med seg det nå. Av og til når jeg har sittet med bøkene en kveld har jeg bare hatt lyst til å gjøre som han i p3-reklamen: Kaste alle bøkene, knuse vinduene, velte kommoden, fyre igang kjempehøy musikk, varme meg med et ex-phil bål, eller to, eller fire..., kaste dataen ned trappa fra fjerde etasje, rive i stykker tapeten i leiligheten og kanskje banke Eirik enda en gang til. Men jeg gjør det ikke, jeg er jo tros alt Kjetil, snusern og tar livet med ro. Jeg hadde ikke orket å gjøre alt det uansett. Den 18 desember, når seansen er overstått, sitter jeg på toget ned til sørlandet drita full, ferdig og i live. Da er jeg oppstått og kommet tilbake til livet igjen. Jeg gleder meg.
Jeg gleder meg!


NÅ ER JEG MOTIVERT!

Beklager folkens, men jeg kjenner meg igjen. Jeg er en person, som blir rastløs av å sitte inne, og får fort en trang til å dra ut fra bymølja. Men takk og pris, for at jeg ikke er an av dem som drar vekk, langt inn på vidda, lenge. Jeg er ingen sivilisasjonskritiker. Jeg er student, og må levere besvarelser, ha rutiner, og hele tiden gi et svar på noe. I min tilværelse er det ikke plass til en alpetur eller europatur. Har jeg sagt farvel til de turene, i og med at jeg har sagt ja til en forpliktelse å studere i noen år? Er jeg voksen nå, eller skal jeg bryte meg løs fra de tradisjonelle lenkene og gjøre noe jeg egentlig har lyst til? Neida, jeg trives som student, er ikke noe farlig med det, bare positive ting. Men så hvorfor lengter jeg til noe annet?

